Advarselstrossende, hyttende...

Naturen er vakker... 

Dette er Hillestadvannet i Holmestrand kommune, Vestfold.

Du tenker kanskje "hva i all verden gjorde du der?". Det ligger et busstopp rett ved Hillestadvannet som heter Kronlia. Jeg oppdaget busstoppet på rutetabellen for  Grenlandsekspressen (ekspressbussen som tuter att og fram mellom Siljan og Oslo [blog. anm.]). Jeg skulle møte Liv Julie, og vi måtte finne en høvelig plass for å prate og sosialisere. Hun var i Oslo og jeg var i Siljan. Selv anser jeg Oslo som et svært dårlig sosialt møtested, fordi det er stort og dyrt. Derfor trakk jeg en linje (i tid) mellom disse to stoppestedene.

"Kronlia høres jo fint ut" tenkte jeg med en lur mine. Jeg spurte mamma hva som ligger på Kronlia, og da svarte hun: "Kronlia? Hva? Du kan ikke dra dit, Kjetil! Det er jo bare en rundkjøring og et kryss. Ikke dra dit.". 

Advarsler hjalp ikke. Jeg hadde allerede bestemt meg. Liv Julie var lett med på ideen. Som bildet på toppen av siden tilsier er Kronlia langt mer enn en rundkjøring og et kryss. Bare i gangavstand fra rundkjøringa og krysset ligger Hillestadvannet nydelig til. Jeg skjønte nå at det må ha vært en annen grunn til at mamma advarte meg mot å dra til denne nydelig naturperlen.

Rett før vi fant det avbildede Vestfoldssvaberget (hvis det er et ord),

fant vi følgende fargesprakende skilt:

Plutselig ble mammas advarende ord litt mer tolkbare.

Dette tok Liv Julie som en invitasjon til høyrisikosport.

Som bildene viser, flirer Liv Julie av skiltet og framprovoserer direkte hudkontakt med vannet. Jeg som iakttok episoden nøye med mine to øyne og et mobilkamera, kan melde om at hun kom seg ut av det hele med helsa i behold.


...men naturen kan også være farlig.





Apropos tur, så var jeg på hyttetur i helga.

På bildet: godt lag.
Sammen med far (pappa), Terje (Ted) og Martin (han Martin) ble turen fin. Findalstveit (som hytta heter) er en gammel gård (det er ikke gårdsdrift der nå) som ligger i Fyresdal, Telemark. Med lang vei til nærmeste nabo ligger det idyllisk til i ly av skog og fjell. Det herlige fraværet av strøm, bråk, unaturlige lyder og teknologi gir rom til stillhet og ettertanke.
For meg det perfekte feriemål.

Turen ba på varierte aktiviteter innenfor hytteturrimelighetens grenser.

Henting av vann.Redskapet som sees hengende over Terjes skuldre kalles et åk. Derfor kunne vi hente vann med andakt (jfr Matt 11, 28-30).

Tenking over livets store spørsmål.
Eventuelt tenking over livets mange små, men fortsatt viktige, spørsmål.


Heftige diskusjoner.
Kanskje til og med diskusjoner om livets store spørsmål, men ikke nødvendigvis.


Turer,
og i dette tilfellet: med fin utsikt.

Scrabble.
Dette tidligere ombloggede brettspillet har i år også gjort sin entre på hytta. I Scrabbleørkenens oase finner vi ordboka som støtte og stav (ikke så ulikt en annen bok som har lignende effekt på selve livet). Gjennom denne store, blå boka lærte vi oss noen nye gloser. Her er et utvalg av ordene vi delte vår fascinasjon over:

• gebet - (emne)område, felt - det er utenfor mitt g-
• munnhuggeri - verbal kjekling - samtalen endte i et realt m-
• geliker - likemann (spøkefullt)
• bate - gagn, fordel - til b- for noen
• gerere - opptre, oppføre seg - det dyret kan ikke g- seg
• shag - en svært pent rullet sigarett
• gauk - person som selger brennevin ulovlig

Når hjernen baner rundt i språkgledens galakser, blir det også rom for spørsmål og fleip. En ting som ble hyppig diskutert, er bruken av u foran ord. Gjør dette at ordet betyr det motsatte. Jeg tar noen eksempler.

• (u)mulig - Ja
• (u)nødvendig - Ja
• (u)fin - Nei, ikke nødvendigvis. Fin kan bety f.eks. god, ypperlig, ren, omsorgsfull, følsom. Ufin går kun på væremåte.
• (u)tørst - Ja, men denne er svært diskutert. Noen mener at det ikke finnes noe ord for det motsatte av tørst (som det gjør med sulten/mett), men jeg mener utørst fint kan brukes.
• (u)vær - Nei, aboslutt ikke. Uvær signaliserer ikke et fravær av vær. Dette ordet liker jeg ikke.

Etter at noen i løpet av en Scrabblerunde la på ordet molo (bølgebryter), kom vi fram til at siden vårt snakk bare er lydbølger, kan vi bruke ordet:

• ordmolo - person som stadig avbryter andre
  

Aporopos hyttetur vil jeg hytte mine never (skriftlig) mot et avisfenomen som irriterer meg ganske så mye: vinanmeldelser. Jeg har skjønt at det er såkalte vinkjennere som skriver disse. Problemet med slike er at de er alt for glade i vin. De er så glade i vin at de gir kun høye terningkast til alle vintypene. Jeg liker ikke vin, så jeg aner ikke i hvor stor grad anmeldelsene stemmer eller ikke, men jeg har aldri sett terningkastene 3,2 eller 1 i bruk i noen vinanmeldelser. Hvorfor? Fordi anmelderene er så glade i vin at de ikke har hjerte til å gi noe dårligere. Da er poenget borte, mener jeg. 

Utklipp fra forrige fredags VG:
(Bildet er en smule redigert for å skåne mine numerologe lesere (hvis det er noen)).

Like latterlig som om denne karen skulle
hatt sin egen spalte der han anmeldte småkaker.