Kan du høre Kjetils røst?

Byttende...

2009-08-29T04:33:00.000-07:00

Det er nå 10 dager til avreise mot Ecuador.

Spennende.

I den anledning vil Kjetils røst bli vanskeligere og vanskeligere å høre.....................

på denne adressen.

Samtidig som den toner ut, vil en ny røst vokse fram. Jeg har nemlig startet opp en ny blogg. Gjennom denne bloggen kan du følge meg i mine nye eventyr i Ecuador. Jeg håper du dermed skjønner dette byttet vil resultere i en ny adresse. Jeg utelukker ikke at Kjetils nåværende røst vil kunne høres gjennom denne adressen, men du vil nok finne det lettest i å lytte etter den på nye steder. Jeg mener ikke å si at jeg prøver å starte et nytt liv, det er simpelthen for å gi mine virituelle skriverier ny giv (skriverier som jeg tror vil minne svært mye om de gamle.)

Adressen til min nye blogg er forresten http://kjetilecuador.blogspot.com/.

Misjonsforberedende, gående...

2009-08-24T12:03:00.000-07:00

Gå Ut Senteret

En trivelig misjonsfokusert Bibelskole i naturrike omgivelser.

Som forberedelse til mitt opphold i Ecuador skal jeg ha en uke med seminarer og veiledning her. Jeg er blitt en del av den sjufoldige 'volontørklassen'. Det er virkelig spennende å møte så mange meddisipler som har et hjerte for misjon. Bare etter et par dager her i Hurdal har jeg kommet i samtale med et flertall av intressante mennesker, også (i stor grad) på tvers av klassene.

Trivselsnivået er å anse som høyt for meg her.

Volontørkurset er virkelig intensivt. Vi skal jo bare være her i en uke, så programmet er forholdsvis fullspekket. Undervisningen har til nå dreid seg om blant annet følgende emner:

Hvordan møte en fremmed kultur?
Hvordan ta vare på sitt åndelige liv under utenlandsoppholdet?
Personlig introduksjon: min vei til å bli volontør.
Å samarbeide om misjon, flere oppgaver er viktige.

Historier fra fritida her:
I skolenavnets rette ånd gikk jeg, sammen med fire medstudenter, en tur ut i dag. Jeg liker skog, og skogen rundt skolen er skikkelig fin. Dette resulterte i oppdagelser av nye naturfenomener og gjørmete joggesko.

Nok en gang befinner jeg meg på en skole full av forskjellige dialekter. Dette gjør at morsomme/flaue/lærerike situasjoner oppstår både titt og ofte. Dette fører med seg heftige debatter, diskusjoner og ordleker til glede så vel som frustrasjon. Alt i alt er dette svært positivt.

Det var litt om mine dager..

Advarselstrossende, hyttende...

2009-08-19T06:22:00.000-07:00

Naturen er vakker...

Dette er Hillestadvannet i Holmestrand kommune, Vestfold.

Du tenker kanskje "hva i all verden gjorde du der?". Det ligger et busstopp rett ved Hillestadvannet som heter Kronlia. Jeg oppdaget busstoppet på rutetabellen for Grenlandsekspressen (ekspressbussen som tuter att og fram mellom Siljan og Oslo [blog. anm.]). Jeg skulle møte Liv Julie, og vi måtte finne en høvelig plass for å prate og sosialisere. Hun var i Oslo og jeg var i Siljan. Selv anser jeg Oslo som et svært dårlig sosialt møtested, fordi det er stort og dyrt. Derfor trakk jeg en linje (i tid) mellom disse to stoppestedene.

"Kronlia høres jo fint ut" tenkte jeg med en lur mine. Jeg spurte mamma hva som ligger på Kronlia, og da svarte hun: "Kronlia? Hva? Du kan ikke dra dit, Kjetil! Det er jo bare en rundkjøring og et kryss. Ikke dra dit.".

Advarsler hjalp ikke. Jeg hadde allerede bestemt meg. Liv Julie var lett med på ideen. Som bildet på toppen av siden tilsier er Kronlia langt mer enn en rundkjøring og et kryss. Bare i gangavstand fra rundkjøringa og krysset ligger Hillestadvannet nydelig til. Jeg skjønte nå at det må ha vært en annen grunn til at mamma advarte meg mot å dra til denne nydelig naturperlen.

Rett før vi fant det avbildede Vestfoldssvaberget (hvis det er et ord),

fant vi følgende fargesprakende skilt:

Plutselig ble mammas advarende ord litt mer tolkbare.

Dette tok Liv Julie som en invitasjon til høyrisikosport.

Som bildene viser, flirer Liv Julie av skiltet og framprovoserer direkte hudkontakt med vannet. Jeg som iakttok episoden nøye med mine to øyne og et mobilkamera, kan melde om at hun kom seg ut av det hele med helsa i behold.

...men naturen kan også være farlig.

Apropos tur, så var jeg på hyttetur i helga.

På bildet: godt lag.
Sammen med far (pappa), Terje (Ted) og Martin (han Martin) ble turen fin. Findalstveit (som hytta heter) er en gammel gård (det er ikke gårdsdrift der nå) som ligger i Fyresdal, Telemark. Med lang vei til nærmeste nabo ligger det idyllisk til i ly av skog og fjell. Det herlige fraværet av strøm, bråk, unaturlige lyder og teknologi gir rom til stillhet og ettertanke.
For meg det perfekte feriemål.

Turen ba på varierte aktiviteter innenfor hytteturrimelighetens grenser.

Henting av vann.Redskapet som sees hengende over Terjes skuldre kalles et åk. Derfor kunne vi hente vann med andakt (jfr Matt 11, 28-30).

Tenking over livets store spørsmål.
Eventuelt tenking over livets mange små, men fortsatt viktige, spørsmål.

Heftige diskusjoner.
Kanskje til og med diskusjoner om livets store spørsmål, men ikke nødvendigvis.

Turer,
og i dette tilfellet: med fin utsikt.

Scrabble.
Dette tidligere ombloggede brettspillet har i år også gjort sin entre på hytta. I Scrabbleørkenens oase finner vi ordboka som støtte og stav (ikke så ulikt en annen bok som har lignende effekt på selve livet). Gjennom denne store, blå boka lærte vi oss noen nye gloser. Her er et utvalg av ordene vi delte vår fascinasjon over:

gebet - (emne)område, felt - det er utenfor mitt g-
munnhuggeri - verbal kjekling - samtalen endte i et realt m-
geliker - likemann (spøkefullt)
bate - gagn, fordel - til b- for noen
gerere - opptre, oppføre seg - det dyret kan ikke g- seg
shag - en svært pent rullet sigarett
gauk - person som selger brennevin ulovlig

Når hjernen baner rundt i språkgledens galakser, blir det også rom for spørsmål og fleip. En ting som ble hyppig diskutert, er bruken av u foran ord. Gjør dette at ordet betyr det motsatte. Jeg tar noen eksempler.

(u)mulig - Ja
(u)nødvendig - Ja
(u)fin - Nei, ikke nødvendigvis. Fin kan bety f.eks. god, ypperlig, ren, omsorgsfull, følsom. Ufin går kun på væremåte.
(u)tørst - Ja, men denne er svært diskutert. Noen mener at det ikke finnes noe ord for det motsatte av tørst (som det gjør med sulten/mett), men jeg mener utørst fint kan brukes.
(u)vær - Nei, aboslutt ikke. Uvær signaliserer ikke et fravær av vær. Dette ordet liker jeg ikke.

Etter at noen i løpet av en Scrabblerunde la på ordet molo (bølgebryter), kom vi fram til at siden vårt snakk bare er lydbølger, kan vi bruke ordet:

ordmolo - person som stadig avbryter andre

Aporopos hyttetur vil jeg hytte mine never (skriftlig) mot et avisfenomen som irriterer meg ganske så mye: vinanmeldelser. Jeg har skjønt at det er såkalte vinkjennere som skriver disse. Problemet med slike er at de er alt for glade i vin. De er så glade i vin at de gir kun høye terningkast til alle vintypene. Jeg liker ikke vin, så jeg aner ikke i hvor stor grad anmeldelsene stemmer eller ikke, men jeg har aldri sett terningkastene 3,2 eller 1 i bruk i noen vinanmeldelser. Hvorfor? Fordi anmelderene er så glade i vin at de ikke har hjerte til å gi noe dårligere. Da er poenget borte, mener jeg.

Utklipp fra forrige fredags VG:
(Bildet er en smule redigert for å skåne mine numerologe lesere (hvis det er noen)).

Like latterlig som om denne karen skulle
hatt sin egen spalte der han anmeldte småkaker.

Skjærende, beundrende...

2009-08-06T11:23:00.000-07:00

Før i tiden, for nærmere bestemt en tid tilbake, somlet jeg svært mye hver morgen. De dagene jeg skulle "tidlig på'n", altså starte på jobb 07.30, stod vekkeklokka på 06.15.

Latterlig.

Ofte ser man ikke løsningen på et problem før problemet løser seg selv. I mitt tilfellet inntraff nettopp dette.

Løsningen sees her:

Mon tro hva du tenker nå. Mest sannsynlig (forhåpentligvis) blar du tilbake gjennom mine tidligere innlegg i en søken etter hint. Det vil du finne.

Ja, det handler om brød.

Jeg innså plutselig årsaken til min overdrevne tidsbruk i de tidlige morgentimer. Jeg brukte umåtelig lang tid på å skjære brød. Dette er kanskje en lett oppgave for mange, men jeg trengte virkelig god tid her. Som sagt kom løsningen av seg selv. Mamma hadde plutselig funnet fram en kniv som hadde vært gjemt i skapet i mange, mange år. Den første tanken som slo meg da jeg så vidunderet var noe sånt som: "AU!".

Det beste av alt med denne Satake NO VAC Allround Chef Knife (som det står så fint i den svenske bruksanvisningen), er at den skjærer lekende lett igjennom så og si alt. Inkludert brød. Mine strevsomme hvetebakstsysler i de tidlige morgentimer var plutselig byttet ut med glede og fryd. For å bruke denne kniven er virkelig en sann fryd. Jeg veit man ikke skal sette merkelapper på andre, men med (i lys av den nye kniven) elendige og sløve kniver får det være ok:

Som bildet ovenfor viser, gjorde jeg det av (psykisk) med husets alternative brødkniver.

Min nye venn kan virkelig brukes til mangt. Alt jeg har skåret i har gått like lett som harpun i Bremykt som har stått i sola alt for lenge. Det er rett og slett fabelaktig hvor bredt bruksområde én kniv kan ha.

Derfor skal jeg gi dere lesere noen enkle fotoeksempler:

Dette eksemplet er selvsagt. Jeg har skåret så mye brød i det siste at det nesten ikke er uoppskåret brød å se. Fra å være et nag og ikke gøy i det hele tatt, har brødskjæring blitt en av mine nye yndlingsgjøremål.

Til å skjære opp grønnsøker er NO VAC genial. I bruksansivningen står følgende skrevet:

"Bladet har sju häl og en valk. När du till exempel skär gurka, "föser" valken ut skivan från bladet så att det inte bildas vakuum. Valken och hålen släpper in luft mellan knivbladet och gurkskivan. Därför fastnar skivan inte like lätt på knivbladet."

Grunnet en akutt agurkmangel i husholdningen ble jeg nødt til å ty til en annen, geometrisk liknende, grønnsak.

For å si det sånn, så er det alltid en sitronskive i vannmugga her hjemme nå om dagen.

Den er ekstremt nøyaktig og presis. Selv et lite bær er inget problem.

Sliter du med å få åpnet bokser og hermetikk -
bruk NO NAC - stikk, rikk og vips -klikk!

Som brevåpner er den uslåelig.

Et av knivens svært lite konvensjonelle bruksområder.

Den eneste ulempen med å ha en så skarp kniv, er faren for å skjære seg. Det aner meg at dette er noe av grunnen til at mamma holdt den gjemt i et skap i lange tider. En kniv er ikke et leketøy. Jeg akter å fortsette å forholde meg til kniven kun som et redskap. Mitt håp er å ikke gå så langt som hovedpersonen i novellen Black and Decker av Einar Økland, (men jeg må si at jeg sympatiserer med ham hakket mer etter å ha knyttet såpass sterke bånd med et verktøy).

Min konklusjon rundt dette vil jeg også vise gjennom et fotografi:

Følelsen min kropp og mitt ansikt uttrykker overfor kniven i kalles ærefrykt.

Rett etter mamma hadde presentert kniven for meg, fikk jeg selv forsøke å skjære en skive brød med den. Den ekstreme tilfredsstillelsen dette øyeblikket skapte, tvang meg til å for første gang ta en prat med mamma om forskudd på arv.

Nok et sitat fra bruksanvisningen:

Varför ser inte NO VAC ut som andra knivar?
Jo, för att NO VAC inte är som vanliga köksknivar.

Er du intressert i å skaffe deg en slik en, ta en kikk her.

Plukkende, kritiserende...

2009-07-25T10:28:00.000-07:00

bærtur

tur for å plukke (skogs)bær // ( fam., sl.) være på bærtur være langt unna der man skulle være, være på villspor

(fra ordnett.no)

De som kjenner meg vil sikkert påstå at jeg har en svært nedsatt (dårlig) retnings-/ordenssans. Dette medfører at jeg nok ofte roter ting bort og roter meg bort. Men jeg syntes nå vi bruker dette begrepet i en svært overdrevet negativ forstand. Bildet ovenfor er tatt i skogen som ligger nærmest til vårt hus i Siljan. Bildet er tatt i dag, nærmere bestemt i kveldinga. Og siden jeg nå er mett og god etter en bedre middag med pannekaker og hjemmerørt blåbær, og har videre funnet meg veien til datamaskinen og fått satt meg ned for å skrive dette innlegget, kan jeg da ikke ha vært skikkelig på bærtur. Hva kommer dette uttrykket av? Da jeg i dag plukket bær var jeg akkurat der jeg skulle være, i skogen rett ved huset vårt. Og jeg vil selv påstå at jeg ikke var på villspor. Når vi først er inne på temaet villspor, så har jeg gått meg vill i den skogen før, så jeg passet godt på å ikke bevege meg så langt fra stien.

Blåbær er veldig godt, jordbær og bringebær er også veldig godt. Det sies også av diverse sunnhetseksperter (les: mamma) at bær er veldig sunt. Spesielt blåbær. Disse luftige (?!), runde (både i geometrisk og smaksmessig forstand) og blåfargede bærene inneholder svært store mengder antioksidanter (for mer info, se her). Disse luringene beskytter oss visstnok mot flære kjemikalier og stoffer som gjør kroppen vondt. Sunt og godt? Jeg føler at denne negative bruken av ordet bær, i den kontekst at man er ute på leting etter dem, fører til at interessen for blåbær (og antioksydanter) vil synke drastisk.

Et søk på google etter villspor gir meg mange treff. Her og her er et par av dem.

Første lenke: Denne svensken blir plassert i et svært dårlig lys. Artiklen bruker dette ordet for å presisere at han ble oberservert på feil sted til feil tid. Skribenten velger å legge ekstra trykk på svenskens antrekk. Passiv rasisme blir også tatt flittig i bruk. Selvfølgelig må mannens nasjonalitet blottlegges. Saken er jo langt mer sjokkerende da, enn hvis det hadde vært en ordinær gudbrandsdøl som lå i uthuset.

Andre lenke: Jeg er ikke så mye inne i debatten om hvalkjøtt og sånn, så jeg velger å ikke si så mye til denne lenken. Det som i alle fall er tydelig er at hvalen er svært forvirret.

Konklusjon: Ordet er svært negativt ladd, og er nært knyttet til forvirring.

Det er nå det begynner å bli vanskelig å trekke linjer. Jeg får absolutt ikke dette til å rime. Hvorfor skal disse saftige vitaminbombene sammenlignes med noe uklokt og negativt. Jeg benekter ikke at det finnes folk som går seg vill på bærtur (jfr. han her), men uttrykket er aktivt med på å generalisere bærplukkere. Vårt samfunn som er så fiksert på å spise sunt, bør heller omfavne bærplukkerene, i stedet for å sette dem i bås og kalle dem retningsblinde og forvirrede tullinger.

Nå sitter du (forhåpentligvis/selvfølgelig) der og tenker: "Hva kan jeg gjøre for å snu trenden?". Jeg, som aktiv bærplukker, har noen enkle forslag:

Dra oftere på bærtur. Ikke vær redd for å plukke i skogen hjemme. Du kan nok risikere at folk ser rart på deg, men ikke bry deg. Er du redd for skogen? Plukk markjordbær i veikanten! Er du redd for biler? Da kan du jo få deg sommerjobb som pol...jordbærplukker!
Begynn å bruke uttrykket på bærtur i positiv forstand. Et eksempel: du er i butikken og skal betale. Før du får dratt opp lommeboka/portemoneen utbryter ekspeditøren "bærepose?". Da har du en gyllen sjanse. Svar fort: "ja, apropos bær, så var jeg på en heftig bærtur idag, og jeg gikk meg ikke vill i det hele tatt. Tvert imot. Jeg hadde så god orden på hvor jeg var at jeg kunne nesten plukke med lukkede øyne...osv".
Betydningen vi har gitt til uttrykket (jeg kaller det bare uttrykket nå, dere vet hvilket uttrykk jeg snakker om) har kanskje oppstått helt tilfeldig, eller verre: ved en feil? Derfor kan du finne på nye betydninger til ordet. For eksempel kan du gi et nytt kallenavn til turløypa/lysløypa di hjemme: Bærturen. Da vil folk ha samtaler som dette:
Person 1: "Ja, har du gått Bærturen denne uka".
Person 2: "Selvfølgelig, og den er så utrolig oversiktlig. Det er jo umulig å gå seg vill"
Person 1: "Ja, hehehe, virkelig. Hehe."
Person 2: "Vi er så utrolig enige. Hehehe."

Vær så god.

I tillegg til bærplukkingen, så våget jeg meg en tur til et av de lokale kjøpesentrene i dag. Det "største og flotteste" kjøpesenteret i "byen" (Skien) heter Herkules. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til kjøpesentre, og ikke engang et flott og stort et (med et mektig navn) klarer å smelte mitt kalde kjøpesenter-hjerte. Kjøpesentre er som regel rotete, fulle av folk som har dårlig tid og ikke smiler, inneholder mange plagsomme plakater som vil få deg til å gjøre både det ene og det andre, og er kilden til en hel masse støy og bråk.

Jeg var 11 år da vi flyttet hit til Grenland. Den gangen hadde jeg (og fortsatt har) en stor facsinasjon over Disney-filmen med samme navn.

Denne Herkules er tøff og sterk, han beseirer dødsrikets sjef (Hades) og vinner hjertet til sin skjønne mø, Megara. En solid Disney-film jeg plutselig kom på at jeg vil se igjen.

I alle årene siden 2000 har jeg undret meg over dette. Nok en gang (som i bærtur-dilemmaet), har jeg slitt med å trekke en skikkelig linje her. I dag forandret det hele seg, desverre. Jeg fikk se en reklameplakat som brant seg fast i mitt indre øye. Jeg kjente det svei i netthinna. På den nyeste reklameplakaten til Herkules, hang svaret på mine spørsmål. Jeg skjønte nå at navnet kommer at kjøpesenterets maskot, som viste seg å være langt mindre mandig og sterk enn Disneys (og for så vidt også den mytologiske) Herkules.

Uff og huff! Det ser nå ut som om denne gutten også har funnet en mø, men utenom det kan det ikke bli mer ulikt. Jeg vet ikke om det er sveisen, den hvite buksa, joggeskoa, det rare ansiktsuttrykket, eller kanskje genseren over skuldrene (hva i all verden?!) som skaper dette forvrengte inntrykket, men denne stakkars gutten kan se langt etter sin navnebror.

Det var dagens rapport.

Argumenterende, tenkende...

2009-07-07T13:47:00.000-07:00

Ecuador

Om akkurat to måneder (minus to timer) letter flyet mitt fra Gardermoen, og jeg setter nesa mot dette landet. Utreisedatoen er nå fastslått.

7. september

Feriedagene i hjembygda ruller forbi en voldsom fart. Hva skyldes den høye farten? Argumentene raser:Det må være dobbeltlivet Kjetil lever. På den ene side sees han jobbende som ferievikar på et sykehjem i hjembygda si. Der utfyller han (forhåpentligvis) sine plikter og oppgaver, og dagene går fort unna. På den andre siden er han hjemme i huset sitt hele dagen og bedriver rolige aktiviteter (et begrep som er brukt tidligere i denne bloggen, jfr. http://kjetila.blogspot.com/2009/04/en-liten-innfring.html [blog.amn.]). Denne vekslingen av aktiviteter med såpass stor kontrast gjør at hver uke blir delt i to, og derfor blir en uke bare på 3,5 relativt opphøgde dager.
Egen kommentar: Denne teorien er selvfølgelig svært omdiskutert. Det kan ha noe å gjøre med den omdiskuterte personens lesevaner, som har forvirret hans oppfatning av tid.
Argumentøren (kan man si det?!) overtar: Hva i all verden er det du mener. Hva for slags lesevaner? Er det en bestemt bok?
Eget innskudd: Du får kun et hint: kattedyr, bleike kvinner og møbler av tre.
Været som henger over landet vårt i disse dager, er faretruende og svært skiftende. Det ødelegger kontinuiteten over hver dag, og bryter ned døgnrytmen. Dette fører til søvnmangel, matthet, og tap av tidsoppfatning. I tillegg skal han jo snart reise til Eg Var Tor, eller et lignende land. Der teller de på klokka si annerledes. Det må være noe her. Jeg er svært forvirret.
Egen kommentar: Flisespikkeri! (Det var et ord jeg hørte uttalt i huset i dag, og fikk en sterk trang til å bruke det.

Og siden alle gode ting er alle andre tall enn en, gir vi oss der. Jeg kom ikke fram til noenting, egentlig. Det forundrer meg om du fortsatt leser dette innlegget, for jeg følte at argumentene ovenfør lignet mistenkelig mye på grøt, og hvem vil lese grøt?

På nyhetsfronten har Thorbjørn gifta seg med sin Marie. Alt gikk fint, begge sa ja.

I tillegg har mamma hatt bursdagfeiring her hjemme. Det kom oppimot 40 gjester hit til huset, og jeg tror de koste seg. Under festen fikk jeg se en gave bli overrukket (faktisk til en annen jubilant enn mamma, for han hadde akkurat hatt bursdag han og). Under gavepapiret var et bilde av Olav Bjørgum, en maler fra Setesdal. Jeg har tidligere ikke hatt sansen for kunst og gamle malere, men dette maleriet likte jeg.
Jeg fant det her på internettet i lite format, så folk kan få se (teksten under var skrevet på maleriet, den er vel så viktig som selve bildet).

"Stundom sit eg og tenkjer, og stundom sit eg barre"

Når jeg så dette bildet, smilte jeg. Det var som om jeg endelig følte jeg forsto et maleri. Dette maleriet er nok ikke så veldig dypt, men likevel et maleri. Plutselig føler jeg meg litt mer voksen, men egentlig ikke.

Ufarlig lek med ord... (1)

2009-06-29T03:47:00.000-07:00

I mine elleville språkforberedelser i forkant av avreise til Ecuador i september, oppdager jeg stadig finurligheter i det spanske språket.

Jeg skal i dette innlegget fortelle litt fra mine oppdagelser.

Dette er et brød (norr brauð, 'noe gjæret', lat. panis).

På spansk heter brød pan. Ordet vi stort sett bruker om gjærbakst, blir brukt i langt flere setninger på spansk. Først skal jeg gå inn i noen eksempler i ordets bruk på norsk og engelsk.

På norsk blir brød ofte koblet sammen med 'levebrød', eller 'vårt daglige brød'. Dette er nært knyttet til Bibelens bønn 'Fader Vår', der Jesus lærer sine disipler å iherdig be om denne gjærbaksten for hver dag (Matt 6,11). Brødet er en svært ofte nevnt sak i Bibelen.
Vi er så heldige her i Norge at vi har en rekke typer brød, jeg nevner i fleng: flattbrød, rugbrød, knekkebrød, loff, grovbrød, morgen... listen er lang.

Her er noen eksempler på norske uttrykk med brød i seg (fra den norske ordboka):

gi steiner for brød - gi noe verdiløst isteden for noe nyttig
leve på vann og brød - sitte i fengsel
tjene til sitt brød - arbeide
ta i sitt brød - ansette

Og noen uttrykk på engelsk (fra dictionary.com):

bread (slang) - penger
cast one's bread upon the waters - å gjøre gode gjerninger uten å vente noe tilbake
know which side one's bread is buttered on - å vite hvor det er mest å hente
take the bread out of someone's mouth - å stjele

Jeg syntes nå de fleste av disse uttrykkene på engelsk og norsk er ganske kjedelige og tørre, og tørt brød har jo, som kjent, et forholdsvis dårlig rykte på seg.

Brøduttrykkene på spansk derimot, er langt livligere. Dette er et utdrag fra det jeg fant under pan i den spanske Oxford-ordboka. I denne listen er den direkte oversettelsen satt i parantes, fulgt av betydningen / den norske versjonen av utrykket.

ser pan comido (å være oppspist brød) - at noe er enkelt (eng. piece of cake)
ser más bueno que un pan de Dios (å være bedre enn Guds brød) - å være veldig flink
venderse como pan caliente (selger som varmt brød) - selger som hakka møkk (?!) (ev. trønderversjonen - som varm kveitkak i tørt gras)
pan con pan, comida de tontos (brød med brød på, mat for de dumme) - det er viktig med variasjon (forandring fryder)
ese niño es más bueno que el pan (denne ungen er bedre enn brødet) - denne ungen er god som gull
contigo pan y cebolla (med deg, brød og løk) - du er alt jeg trenger
dame pan y díme tonto (gi meg brød og kall meg en tulling) - jeg bryr meg ikke om hva folk sier, så lenge jeg får det som jeg vil
llamar al pan, pan y al vino, vino (å kalle brødet brød og vinen vin) - å kalle en spade en spade
og til slutt - utdrag fra den spanske Fader Vår: el pan nuestro de cada día (vårt daglige brød) - vårt daglige brød

Egen refleksjon
Hvem kunne tenke seg at brødet hadde så stor kraft i spansktalende land? Bemerkelsesverdig!

Noen ord til leseren
Syntes du dette var intressant? Lærte du noe? Eller har du kanskje akkurat våkna, etter å ha sovna halvveis i innlegget? Uansett: forsett å lytte til min digitale røst, og du vil (mest sannsynlig) fortsette å bli belært (desverre med lærdom du neppe kommer til å få bruk for seinere.)

1: Tittelen på dette innlegget er sterkt inspirert av David Aasens noe omdiskuterte tekst "Farlig lek med ord". Plagiat er teit, det er noe alle vet, men det kunne ikke dy meg.
Takk til deg David, for inspirasjonen du har gitt meg.

Resonnerende, tilbakeskuende...

2009-06-19T09:37:00.000-07:00

Du, kjære bloggleser,
tenker kanskje slik:
(De tre vanligste tenkemåtene rundt bloggfenomenet. Kanskje kjenner du deg igjen i en av disse.)

Tankegang nr. 1

"En blogg skal handle om skribentens / bloggerens tanker og meninger. En blogg er ofte skrevet i en muntlig form. Det er både lov og normalt for bloggeren å være ærlig, direkte og "rett fra levra". Jeg leser andre personers blogger fordi jeg liker å få et innblikk i andres tanker, noe som ofte inspirerer meg stort

Tankegang nr. 2

"En blogg er en annen persons offentlige dagbok. Her kan personen "blogge" om sine sysler hverdager som ferier, helger som ukedager, mandager som søndager. Jeg leser andre personers blogger for å få med meg hva vennene mine driver med i tide og utide. Det er et kjekt, sosialt, verktøy for å holde kontakten. I kontrast til store internettbaserte sosiale nettverk, som Facebook og Twitter, er bloggverdenen mindre, og mer personlig."

Tankegang nr. 3

"EN BLOGG ER DØDSFETE GREIER. JEG DIGGER DET, JEG ALTSÅ. JEG LESER BLOGGER FORDI JEG HAR STORE, STORE FRITIDSPROBLEMER. JEG BRYR MEG EGENTLIG IKKE OM HVA SOM STÅR DER, MEN JEG KOMMENTERER ALIKEVEL ALLE INNLEGG JEG LESER MED KOMMENTARER SOM: "LENGE SIDEN SIST, KLARA, JEG HAR FORTSATT IKKE FUNNET "caps lock"-KNAPPEN DU PRATA OM HER OM DAGEN. ILU2K<3<3".>

Før jeg fortsetter å skrive vil jeg bare få fram én ting. Alle tankerekkene ovenfor er fiktive, og refererer ei til faktiske personers uttalelser om emnet.

Grunnen til at jeg valgte å gå i detalj om disse, vidt forskjellige, tankemåtene, var for å skape dybde i et ellers snevert syn mange har på bloggkulturen. Jeg håper dette kan få individer fra begge sider av konflikten i diskusjon og rolig samtale.
I blogginnleggets rette ånd, skal dette innlegget videre inneholde informasjon som vil tilfredsstille en person med tankegang nr. 2 (siden mitt inntrykk er at jeg i tidligere blogginnlegg har gitt mest føde til sympatisøren av tankegang nr. 1).

Med andre ord: her kommer en smak av feriens gjøremål (i en slags dagbokform):

8. juni: Hjemme i Siljan etter et svært trivelig år på Bibelskolen. Stillheten brer seg allerede i mitt indre. Ferien skal bli rolig og god.

9. juni: Ferien starter med en innholdsløs dag. Digg!

10.-12. juni: Igang med sommerjobb. "Bygdeheimen"innbyr til mange greie arbeidsoppgaver i år igjen (Bygdeheimen er kommuneslang for sykehjemmet i Siljan, der jeg jobber ifjor og [blog.anm.]). Ettermiddagene preges av rolige samtaler med far, mor og storebror. Bra greier.

13.-14. juni: Pianospilling, matlaging med Tore og turer i skog og mark. Han er forresten en glimrende kokk. En dag laget vi en heftig middag med hjemmelagde pitabrød og kyllingkjøttdeig. Et mektig og ytterst velsmakende måltid.
Takk Gud for at vi får spise oss mette hver dag her i huset.

15. juni: Silje kom på besøk i dag. Det var svært trivelig. Hun får meg til å smile og le og ha det bra. Derfor (og av enda flere grunner) er det veldig godt å ha henne på besøk. Og ikke nok med ett besøk. Anette og Mona kom på en ovveraskende grillfest som de selv arrangerte. Det smakte digg (jfr. potetsalatmiksen "Denja Pølsedigg" - et produkt vi fant vår facsinasjon i).

16.-18. juni: Dagene gikk med til henging med Silje og med familien. Vi har fått mange gode stunder sammen, jeg og Silje. Flere rike samtaler og kvalitetstid sammen. Det var vært rolige, men innholdsrike, dager.

19.-21. juni: Den 19. måtte Silje dra tilbake til Stavanger. Samme kveld satte Tore og jeg våre neser i retning røttene våre - Modum. Vi fikk husrom hos Andreas Haug. Sammen med en god gjeng av barndomskamerater feiret vi et såkalt "lag" for den kommende brudgommen Thorbjørn.
Høydepunkt: Da Thorbjørn, på en Meny-butikk, måtte finne alle varene på en handleliste - uten å ta noe fra hyllene! Han kunne bare ta varer fra andre kunders kurver.
Videre den helga dro jeg til Amble i Hønefoss, der jeg ble tatt godt imot. Viktor m/familie var der også. På søndagen fikk jeg være med på "før-vi-drar-på-turné-konsert" med Heggen Gospel. Det var skikkelig trivelig å treffe igjen så mange kjente. Virkelig trivelig.
Takk Gud for gode venner, og den store gjensynsgleden som oppstår når jeg treffer dem igjen.

Det var, som skrevet, en liten smak av min hverdag. Da har jeg fått de to første tenkemåtene rundt fenomenet blogg representert i dette innlegget. Jeg akter ikke å støtte tilhengerene av den tredje.

God sommer videre

Mimrende, forandrende...

2009-06-10T09:57:00.000-07:00

Da jeg var ung, nærmere bestemt i de tidlige barne- /tenårene hadde jeg mange spørsmål og frustrasjoner i hodet mitt. En av de største undringene vellet utifra min søken etter røtter. Siden jeg, opptil flere ganger, på den tida var i opposisjon til mine foreldre, kom jeg nok et par ganger smellende med denne uheldige uttalelsen:

"Aregh! Dere kan jo ikke være foreldrene mine. Jeg må være ADOPTERT!".
(Setningen ovenfor leses helst opp med en skingrende lys guttestemme på kanten av stemmeskiftet. Med andre ord: lite pent i både innhold og klang)

Senere fikk min forholdsvis uholdbare uttalselse kjøtt på kroppen, da jeg utrettet en ny tolkning av keramikk-navneskiltet som alltid hadde hengt på soveromsdøra mi:

(Følgende tanker meldte sin entré i mitt umodne hode da:) Det var nå hakket mer innlysende at jeg hadde rett. Ikke bare var jeg adoptert, men det var verre enn som så. Dette forklarte jo blant annet hvorfor føttene mine var abnormt store i forhold til resten av kroppen, og det at nesa mi var forholdsvis lang og rar. Jeg kom også på en episode fra barneskolen der vi skulle dele inn klassen etter ørestørrelse. Jeg ble soleklart først i rekka.
I tillegg hadde jeg på den tida (og har forsåvidt fortsatt) sterk sirkusfobi, som igjen bygger godt opp om denne teorien. Alt var logisk. Jeg var tidligere sirkusartist, og ble i 1989 gitt navnet Kjetil, for å bli oppdratt i et vanlig hjem.

Selv om jeg nå, mangfoldige år senere, fortsatt ikke har kommet til bunns i mysteriet om navneskiltet på døra mi (som henger der fortsatt), har jeg slått meg til ro med at jeg er en fullblods Austad/Norbye, og har nå et svært godt forhold til mine foreldre.

Enda flere år senere begynte jeg på Bibelskolen i Grimstad. Der opprettet jeg mange gode vennskap. Jeg spurte noen av mine medstudenter (av ren nysjerrighet, tror jeg) hva de mente jeg minnet om, både utseenedmessig og personlighetsmessig. De pekte gladelig ut.

Svarene ble svært varierte (6. bilde - en refleksjon):

Jeg jobber fortsatt med å finne min identitet.

Pustende, sittende...

2009-05-09T10:12:00.000-07:00

En gang for lenge siden sa noen til meg: "bare sett deg ned og ta et pust i bakken". Hva vil det si å puste i bakken?

Argumentene raser:

Den internettglade vil si: "Søk på google!" Gjør dette. Prøv lykken og end opp med http://www.pustibakken.no/ . Dette er en internettside laget av en 30 år gammel gift kvinne med et stort hjerte for aromaterapi og babymassasje.
Egen refleksjon: Var det dette jeg var ute etter? Ikke er jeg baby, og alt jeg vet om "aroma" er at det er en type eple eller potet.
Den musikkengasjerte vil si: "En gang hørte jeg 'ei skive' av Bjørn Eidsvåg som het Pust, den var fin og ga meg positive følelser". Dette gir ingen mening. mitt spørsmål til vedkommende er i så tilfelle: "hvordan vil du forklare pustets retning gjennom Bjørn Eidsvåg? Får han fram i noen av hans 'låter' at pustet er rettet mot bakken, elller i det hele tatt i et punkt lavere enn artistens egen munn?"
Egen refleksjon: Tynt, tynt.
Naturvennen vil si: "Fotosyntese". Etter å ha snakket med sikre biologikilder (Liv Julie), har jeg nå fått en grundig foredrag i hvordan denne avanserte prosessen fungerer. Det viser seg at et pust i bakken faktisk hjelper grasset og naturen generelt til å utføre sine nødvendige oppgaver.
Egen refleksjon: 6C☺2 + ♪2H2☼ + lysenergi → C6H12O6 + 6O2 + 6H2O
Jeg sier: Vi alle trenger et pust i bakken i ny og i ne. Det kan være lurt.

Det trekkes tvil om mye i disse dager. Mennesker blir aldri enige, og alle skal mene sin egen ting. Jeg er glad for at én ting slettes ikke kan diskuteres: det faktum at jeg fortsatt går på Bibelskolen i Grimstad. Dagene her blir stadig finere.

Følelsen av sokkelestne føtter mot teppegulv er svært god. Denne følelsen tar jeg innover meg i dette øyeblikk. Jeg sitter på Bibelskolen, i peisestua. De fyrer sjelden i peisen, og i tillegg er peisen nå tildekt av en bærbar tavle og en talerstol. Spørsmålet er om dette bidrar til at rommet ikke lever opp til navnet sitt? Dette har ei vært det mest diskuterte emnet rundt middagsbordet, men det gjør absolutt noe med miljøet her.

Oppvask har en lukt. Nå har akkurat tatt oppvasken på kjøkkenet. Det må vi elever hjelpe til med av og til. Etter utført oppvask har hendene mine pådratt seg en svært særegen lukt. Du tenker kanskje: "det gjelder nok bare din skole, for hjemme hos meg så lukter oppvask ingenting". Mitt motargument: jeg har vasket opp mange steder i mitt liv. Blant annet en gang da jeg var ung, da jeg gikk på Kvisund Gymnas i Telemark. Det vasket vi også opp på kjøkkenet i tide og utide. Lukten var nøyaktig den samme. Jeg har trukket konklusjonen: oppvask har en helt egen lukt.

Scrabble.

Dette fantastiske spillet. Det er et spill jeg liker. Det passer for de fleste. Det gir virkelig rom til å få vise sine kreative sider. I dette spillet finner vi også en liten faktor basert på flaks, som gjør spillet enda mer spennende. Jeg liker Scrabble.

Scrabble på norsk er "å rable", eller "å rable ned". Personlig er jeg mest med på den sistnevnte oversettelsen. Å rable ned forklares i ordboka med følgende: "tegne el. skrive slurvet og utydelig r- noe ned i en fart". Vi skal ikke dypt inn i internettet før det går tydelig fram av Scrabble ble første gang laget av arkitekten Alfred Mosher Butts i 1938. Var Alfreds hensikt at ordene skulle være slurvete og utydelige? Ifølge mitt inntrykk av arkitekter, er de ei av den typen. De er langt mer nøyaktige og gjennomtenkte.

(Kommentar til ordbokens andre oversettelse:) I motsetning til gale vitenskapsmenn og homøopater, vil jeg tro at arkitekter ikke har ord på seg for at det har "rabla" for dem.

På grunn av dette velger jeg å klynge meg til den engelske versjonen.

Appropos Scrabble. Da jeg spilte en god kveldsrunde med familien i påskeferien, kom mamma med et svært oppsiktsvekkende ord. Jeg har fotobevis:

"Vams?", spurte mamma, og smile lurt. Resten av familien lo. "Vams?!, hva i all verden er det", utbrøt samtlige familiemedlemmer. Selv stilte jeg meg svært skeptisk. Sannhet er det at min mor og jeg vokste opp i forskjellige generasjoner, antageligvis med svært forskjellig ordforråd. Familien trengte ikke tvile lenge, for pappa var tidlig framme med ordboka.

"vams m1 (gj ty. fra gfr wambais, av mlat. wambasium 'våpentrøye (til å ha under rustning)') sid, tykk trøye el. jakke en håndvevd v-"

Det er alltid gøy å lære nye ord.

Over og ut.

Skrivende, nytende...

2009-04-21T06:04:00.000-07:00

Hva i all verden er det som skjer på Bibelskolen i Grimstad?

Du, leser som ikke er i besittelse av informasjonen som vil fungere som et svar på mitt spørsmål, lurer kanskje på nettopp dét.

Derfor vil jeg ta fram noen ting som går igjen. Jeg er så heldig at jeg har et fotografiapparat i mobiltelefonen, og min far sa engang "Et bilde sier mer enn ... du kan si, Kjetil" (egentlig ikke)

Ting som dette.

Vann. Bading. Kanoturer. Fisking. Griling. Solbriller. Nyting av klimaet i Norges mest solrike by, Grimstad.

Mat.

Vi bruker forholdsvis mye tid her på å spise mat.
Noen dager tenker jeg: "vi spiser for mye mat".
Andre dager tenker jeg: "å spise mat tar mye tid".
Så kommer dagene da jeg tenker: "mat er jo det beste som finnes",
men jeg kan også ta meg selv i å tenke: "denne maten smakte rart!".

Summen av mine inntrykk av mat er innviklet, men kan oppsummeres med:
"Takk Gud for maten"

Frisbeegolf.

Det er kanskje ikke alle som kjenner til denne geniale aktiviteten. Det er ikke golf, det er frisbeegolf. Man kaster ikke til hverandre, men det gjør det ikke noe mindre sosialt. Og det beste av alt:
Alle kan spillle frisbeegolf.

Er du høy eller lav? FRISBEEGOLF!
Er du sur eller glad? FRISBEEGOLF!
Er du liten eller stor (i ord)? FRISBEEGOLF!
Tror du på Gud eller Allah? FRISBEEGOLF! / الفريسبي الجولف !
Er du forvirret eller har du klarhet i hodet? FRISBEEGOLF? (!)
Mamma, jeg veit hva jeg ønsker meg til jul. FRISBEEGOLF!

Alle

Gud.

Som jeg har forsøkt å la dette fotografiet illustrere, bruker vi mye tid på Gud her på Bibelskolen. Linja jeg går her heter Musikk og Formidling. Der lærer vi blant annet hvordan vi skal formidle det kristne budskapet gjennom musikken. Ganske stilig.
I tillegg har vi Bibelfag flere dager i uken, hvor vi får grundig undervisning rundt Bibelens historier og finurligheter.

Gud er.

Det var et lite innblikk i min hverdag.

Ferierende, lyttende...

2009-04-10T07:30:00.000-07:00

Stabilitet.

Huset er fortsatt rødt. Gitaren har det samme rødskjæret.

Været Gud har stilt opp med denne ferien er fortsatt vårlig og oppmuntrende.
Forandringene fra dag til dag er få.
Jeg bor enda i samme gode bostedskommunen

I Ameriken på 1930-tallet så lydboken for første gang verdens lys. Den gang ble (det geniale [blog. anm.]) verktøyet kun brukt som et pedagogisk hjelpemiddel for å hjelpe blinde til å lese (1).

Jeg undres over om de den gang hadde noen anelse over hvilket nytt univers de åpnet.

Et nytt medium var født.

Jeg har da gjennom store deler av mitt liv vært var på at lydbøkene eksisterer, men det er ikke før i de siste årene at jeg har vist mediet noe større interesse. Hvis oppleseren har god uttale og snakker tydelig, syntes jeg lydbokformatet absolutt kan heve opplevelsen av teksten til et høyere nivå.
Selv har jeg aldri vært noe bokmenneske. Jeg har moret meg igjen Harry Potter-bøkene med stor iver i mine ungdomsår, men det stoppet der.

Hva er det som gjør at lydbøker appellerer så sterkt til meg? Jeg lager en liste:

En lydbok frigjør hendene, som er en svært vesentlig del av menneskekroppen. Det betyr da underforstått at hendene kan gjøre noe annet, uavhengig av uendelig sideblaing (2). Dette åpner opp en helt ny verden. Med en lydbok på øret kan jeg (samtidig som jeg får teksten fortalt) lage mat, åpne dører, trykke på en datamaskin, massere meg selv eller andre i nærheten, eller min personlige favoritt: fjerne greiner (så de ikke skraper opp ansiktet eller andre kroppsdeler når jeg går i skogen). Jeg er nemmelig ofte ute og går tur i skogen mens jeg hører lydbok, og ser at det hadde vært fryktelig upraktisk å låse begge hendene mine til å holde en bok.
En lydbok frigjør øynene (og det øvrige ansiktet generelt). Her trengs ikke engang diskusjon. Øynene er viktige for at vi skal fungere (3). Mange av de nevnte aktivitetene ovenfor krever øynenes medvirkning i prosessen så vel som hendenes. I tillegg kan også ansiktets mimikk fungere som normalt. Med mindre man hører på en spesielt trist kjærlighetsroman, og derfor strigråter under lytting, kan man smile anerkjennende til forbipasserende. Hvilken nese er mest trivelig å møte? Den nesa som er begravet i en bok, eller den løftede, adskillig mer sosiale, nesa?
En lydbok kan digitaliseres (som det heter på fint). Den kan legges inn på datamaskinen, på cd-platen, på mp3-spilleren, på opptakskasetten - mulighetene er svært mange her. Det betyr at jeg kan nyte god literatur på langt flere steder, og i langt flere situasjoner enn jeg kan med en vanlig bok. Det finnes folk som leser mens de kjører bil, men det går skjelden bra.

For å oppsummere det hele gir lydboken økte muligheter på flere plan. Hele kroppen frigjøres fra sitting, stirring og blaing. Jeg har også tenkt på det faktum at mange leser bøker for å slappe av. Dette kan fint gjøres med lydbok også. I dag lå jeg (ja, du leste rett: lå) på senga og hørte på lydbok. Det er ikke noe problem i det hele tatt.

1: Det disse sympatisørene av noen amerikanere gjorde for synshemmede var for så vidt originalt det, men det finnes da personer som har gjort lignende ting for den minoriteten tidligere i verdenshistorien (jfr. Luk 7,22).

2: Jeg innrømmer at jeg ved flere anledninger har sett individer (jenter) gjøre andre ting med hendene mens de leser en bok, som for eksempel håndarbeid som strikking. Det er et moment jeg velger å ikke kommentere ytterligere i denne bloggen.

3: Jeg ser at dette punktet er paradoksalt med tanke på lybøkenes opprinnelige funksjon, men la gå.

Nå i ferien har jeg hørt igjennom en svært sær og spesiell lydbok. Volvo Lastvagnar av Erlend Loe er etterfølgeren romanen Doppler.

Volvo Lastvagnar sirkler seg rundt hovedpersonen Andreas Doppler. Han flyttet i forgjengeren ut i skogen for å få tid til å tenke. Han var lei av å være flink i alt han gjorde, og lei av flinkhet generelt. I skogen ble han kjent med elgen Bongo, og sammen med sønnen Gregus fant de på mange sære aktiviteter.
I denne historien har Doppler dratt til Sverige. Her møter han narkotikaavhengige Maj Brit (ca 90 år) og erkespeideren Von Borring (også rundt 90). Maj Brit holdes oppe av hasjen og lever et aktivt liv som samfunnsdebattant og plagsom velferdssnylter. Von Borring er fuglekikker og er så ekstremt intressert i fugler at han til og med spiser som en fugl. Han er også speider, og har vært det siden han var 20 år. Antall netter han har sovet inne i løpet av de siste 70 årene kan han telle på sine to hender.

Dette er med andre ord en forholdsvis sær roman, som anbefales sterkt hvis du har sansen for det sære og litt utenom det vanlige. Lydboken er lest av Erlend Loe selv, og med sin monotone, dialektutvaskede trønderstemme gjør han det hele hakket særere. Forgjengeren Doppler anbefales også sterkt.

Vanvittig underholdende

Min oppfordring til i kveld er altså: ikke undervurder lydbokformatet.

En liten innføring...

2009-04-06T14:58:00.000-07:00

Telemark, Norge

Siljan Kommune, Telemark

Siljan Kommune.

Skoger, fiskevann og bondegårder så langt øyet kan se. Et landskap like grønt som kommunevåpenet. 2349 innbyggere.

En av dem er meg.

Ja, det har seg slik. Selv om jeg tilbringer flesteparten av mine dager og netter i solrike Grimstad, er jeg nok fortsatt en "Siljandiander" (neimen om jeg vet hva de egentlig Siljan-beboerne kalles, så jeg tar en råsjans). Naturen her er i alle fall fin. Jeg går som regel en tur hver dag for å se naturen, for å få strukket på beina, og fordi frisk luft sies å gjøre godt. Kontrasten fra det yrende livet på Bibelskolen til å komme hjem hit, er stor. Her er det stillheten som råder. Det er da noen som er ute og gjør revestreker her også, men ikke i like høy grad. I dag da jeg satt for meg selv i stua med gitaren min, stod noen guttunger utafor vinduet og lyste meg i øyet med en laserpenn. De syntes tydeligvis det var veldig morsomt, så jeg kunne ikke annet enn å trekke på smilebåndet.

Feriedagene her hjemme med far og mor, søster og bror går med til rolige aktiviteter. Av disse finnes blant annet spaserturer, musisering, lytting, tenking og skjermtitting.

En vanlig feriedag for Kjetil:

10.00: Jeg våkner rolig, men sikkert. Natten har vært variabel, og jeg er lei av soving.
10.30: Frokost, som regel mammas hjemmebakte grovbrød. Det er et godt brød.
11.30-16.30: Rolige aktiviteter.
Ca. 17.00: Middag, tett oppfulgt av samtale med familiens medlemmer.
18.00-22.00: Rolige aktiviteter.
22.00: Kveldsmat, med obligatorisk tannpuss rett etterpå.
23.00-xx.00: Rolige aktiviteter (med overvekt av skjermtitting).

Intressant? Givende? Aktivt? Neppe.

Rolig er det i alle fall.

...men jeg har da gjort andre ting enn å være hjemme i ferien!

Jeg var for eksempel i Oslo på konsert...

Dette er Tommy Emmanuel.
Han er desidert mitt største musikalske forbilde.

Kvelden 04.04.09 var Mari, Halvor Hegg og jeg på konsert med ham i Oslo. Det var en opplevelse som gav utrolig sterke inntrykk. Jeg bestilte billetter til konserten i august i fjor, så jeg hadde fått tid til å glede meg veldig lenge. Vi (det vil si, Mari og jeg) fikk plasser på andre rad, derfor klarte vi å få tatt nærbilder som det over.

Tommys spillestil er unik. Lukker du øynene under lytting til hans musikk, vil du fort bli tvilende om det virkelig bare er én gitar som spilles på. Dette må nesten bare høres, så jeg legger inn et klipp.

En låt med litt fart i: Tall Fiddler

I tillegg er Tommy kristen, så Mari og jeg konkluderte med at selvom vi ikke fikk autografen hans nå, så skal jo vi og ham tilbringe en evighet sammen senere ;).

Etter konserten vandret vi gjennom Kristianias gater i halvannen time før vi endelig fant vårt matmål: Bislett Kebab. Nam!

Husrom i Tigerstaden fikk vi hos Jens Emil, både før og etter konserten. Og som de neste bildene tilsier, var stemninga der veldig god!